Faresetninger

Hva er farer, og hvorfor er de viktige?

Farer (fra engelske Hazard Statements) er standardiserte setninger som beskriver risikoer knyttet til kjemiske stoffer og blandinger på en presis måte. Det er ikke en generell merking, men en nøyaktig beskrivelse av faren – for eksempel om produktet forårsaker øyeirritasjon, er brannfarlig eller utgjør en fare for miljøet.

Farer er en fast del av det europeiske CLP-systemet (Classification, Labelling and Packaging), det vil si klassifisering, merking og emballering av kjemiske stoffer og blandinger, som er bindende i hele EU i henhold til forordning (EF) nr. 1272/2008. Dette systemet bygger på det internasjonale rammeverket GHS (Globally Harmonised System), utviklet av De forente nasjoner (FN), som harmoniserer merking av kjemikalier på tvers av stater og kontinenter.

Hovedfunksjoner for farer

Farer har flere viktige funksjoner:

• Beskyttelse av helse – Informerer arbeidstakere, forbrukere og nødetater om risikoene produktet utgjør – f.eks. «H314 – Gir alvorlige etseskader på hud og øyne.»

• Standardisering – Takket være standardisert nummerering har farer en entydig betydning som bevares på alle EU-språk – noe som gjør oversettelse, kontroll og forståelse enklere på tvers av språk og stater.

• Juridisk forpliktelse – Det er obligatorisk og juridisk bindende å oppgi dem på etiketter og i sikkerhetsdatablader. Feil bruk (f.eks. parafrasering eller feil oversettelse) kan få juridiske konsekvenser.

Hvordan deles farer inn?

Bruk av farer i praksis

I sikkerhetsdatabladet (SDB)

H-setninger spiller en viktig rolle i å informere brukere om spesifikke farer. De vises hovedsakelig i avsnitt 2.2 i sikkerhetsdatabladet, hvor de presenteres sammen med:

• Forholdsregler (instruksjoner for sikker håndtering),
• signalordet («Fare» eller «Advarsel»). Ordlyden må samsvare med den offisielle teksten i vedlegg III til CLP-forordningen.

Det er ikke tillatt å:

• lage egne oversettelser,
• endre ordlyden,
• parafrasere.

For eksempel lyder H319 alltid slik på norsk: «Gir alvorlig øyeirritasjon.»

Den kan ikke omskrives til for eksempel «Kan irritere øynene.» – en slik formulering oppfyller ikke de juridiske kravene og kan føre til ugyldig merking eller bøter.

På etiketten

Etiketten er ofte det eneste dokumentet brukeren har tilgjengelig. Den må derfor inneholde all informasjon som er nødvendig for sikker håndtering, samtidig som den oppfyller de juridiske kravene i CLP-forordningen.

Farer på etiketten må være:

• lesbare og godt synlige (riktig skriftstørrelse og kontrast),
• angitt i samsvar med klassifiseringen av hele blandingen eller stoffet,
• angitt i full ordlyd, uten forkortelser.

Rekkefølgen på de enkelte Farer og Forholdsregler på etiketten er ikke fastsatt – leverandøren kan velge den etter eget skjønn. Det er imidlertid viktig at:

• setningene er gruppert etter språk – norsk må ikke blandes med andre språk innenfor samme del,
• setningene er gjengitt nøyaktig slik de er formulert i CLP, uten forkortelser eller endringer – flerspråklige etiketter skal være tydelig oppdelt, og alle språkversjoner skal være komplette.

Etiketten må også inneholde:

• Farepiktogrammer (for eksempel flamme, hodeskalle eller utropstegn),
• signalordet («Fare» eller «Advarsel»),
• Forholdsregler – instrukser for sikker håndtering, for eksempel «Bruk vernebriller».

Nye EUH-setninger blant standard faresetninger

Som en del av revisjonen av CLP-forordningen er det innført nye utsagn merket EUH, som utvider det eksisterende merkesystemet med ytterligere spesifikke farer som GHS ennå ikke dekker. I motsetning til tidligere informative tillegg har disse nye EUH-utsagnene status som standard Farer.

EUH – Oversikt over nye standardiserte EUH-setninger: